Preken for samefolkets dag, 6. februar 2022
I dag er det samefolkets dag. Dagen markeres til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Det er med respekt vi kan flagge med det samiske flagget. I dag tar vi del i samisk språk, kultur, musikk og historie. Men historien er ikke en feiring. Samer har opp gjennom deler av historien blitt undertrykket med norsk språk. Det ligger jo makt i språk. Det er gjennom språket vi viser hvem vi er. Og vi trenger språk for å oppnå makt, men også for å sette ord på drømmer, følelser og visjoner, og for å invitere hverandre inn.
Samene har opp gjennom historien opplevd å bli fornorsket av myndigheter. Fornorskingspolitikken på andre halvdel av 1800-tallet, var ikke noe norsk særegenhet. I en rekke europeiske land ble det iverksatt politikk som siktet på å gjøre folk like med tanke på språk og kultur. Forvaltningsspråket skulle være norsk. Dette krevde at samene omstilte seg. På 1880-tallet økte spenningen mellom kirken og de sentrale styresmaktene, men også internt i kirken. Flere av biskopene tok avstand til fornorskingen. Johannes N. Skaar i Tromsø var den fremste foregangsmannen for synet om at kristendomsundervisningen og gudsordet burde få være på morsmålet. Det var han som tok initiativet til å opprette stiftelsen Norsk Finnemisjon. Målet var å motarbeide den urettferdige fornorskingen. Misjonens helse- og sosialarbeid har blitt beskrevet som pionervirksomhet for å etablere velferdstilbud til samene. Barnehjem, gamlehjem og sykehusinstitusjonene var viktige helsetilbud til befolkningen i Finnmark og representerer et velferds- og moderniseringsprosjekt i nord. Men til hvilken pris? Det var jo også dette arbeidet som styrket fornorskingsprosessen.
Samisk språk har blitt et utrydningstruet språk. I vår tid skal samenes opprinnelige språk gjeninnføres, ikke bare som talespråk, men også som forvaltningsspråk, og det er institusjonene som ønsker det. Det er nyere generasjoner med samer som nå må lære språket sine mødre, fedre og opphavspersoner talte. Fra å ha blitt undertrykt av norsk språk, skal de nå få sitt eget språk tilbake. Og myndighetene og institusjonene oppfordrer nå samefolket til å ta tilbake sitt eget språk og sin egen kultur. Samer uttrykker at de ønsker å bli møtt med forståelse for at dette er en omstilling. La oss sette dette i kontekst, slik vi leste fra Johannes om da disiplene var ute og fisket. De fisket så mye fisk, at det er rart at garnet ikke revnet. Og så møter de Jesus. Det kan se ut som disiplene ikke vet hvem han er til å begynne med. Men da Jesus viser seg gjennom sin invitasjon til å spise, går det opp for dem at det er Jesus. Han er raus når han inviterer disiplene til å spise av brødet og fisk. Vi trenger alle å bli møtt med raushet og forståelse. Og nye samegenerasjoner trenger å få tid til å få eierskap til eget språk. Når vi tar del i nattverden, er det Jesus som inviterer oss inn. Men det er vi som må velge å ta imot denne invitasjonen. Er det ikke slik at vi trenger eierskap til vårt språk for å invitere hverandre inn? Jesus viser seg som en åpen og raus gud. Han sier «Kom og få mat!». Jesus taler med sitt eget språk. Den gangen samene ble undertrykt med norsk, var dette ikke en invitasjon til å ta del i et måltid av norsk kultur og språk, men et overgrep på samefolkets eget kulturuttrykk. Samisk ble ikke akseptert. Og Jesus ble undertrykt da han ble korsfestet. Han ble korsfestet fordi han talte sitt eget språk som handlet om kjærlighet og hvordan vi kan skal møte vår neste. Vi må i dag møte hverandre med raushet og forståelse, slik alle mennesker bør møte hverandre. Kirken har ikke noe annet valg enn å være raus. Og styresmaktene skal ikke gjøre store feil, men derimot gå foran med et godt eksempel. I dag inviterer vi hverandre inn. Og vi gjør det med å sette ord og uttrykk på samisk kultur, tradisjon, musikk og språk i kirken for å vise vår respekt for samer og hverandre. Amen.